torsdag 17. november 2011

fridag


Idag har jeg hatt fri. Eller, fri fra jobben da. Jeg tok en laang dusj med ufattelig deilige produkter jeg fikk i premie på jobben for å ha laget dorull-nisser. Morsom aktivitet å bedrive kveldingen med i sofaen. Jeg har nesten jaget mannen på do for å få kloa i fler ruller, stakkars. Og dere kan tro han ble oppgitt da jeg begynte å surre restene rundt selve dorullholderen og stakk av med pappen. HEHE. ivrig jeg? Neida, laget bare 5stk som eneste på jobb. Kreativ liker jeg å kalle megselv....
Men premien var verdt det!

Nå er jeg ihvertfall meget velduftende, men har ingen mann til å sniffe meg i nakken før imorgen. Og jeg tenkte; hva er vel bedre enn å komme hjem etter en lang reise, til et rent og velduftende hjem og frue? Så jeg fikk også ryddet opp i den dårlige samvittigheten jeg har hatt fordi jeg har bedrevet alt for lite husarbeid og litt for mye sofakos. Nå lukter det rent lang vei av både meg og hus.

Hjemme i det flotte huset til svigers - jeg eeelsker bildeveggen!

Men jeg kunne da ikke sitte hjemme å lukte rundt i lufta, da hadde jeg bare endt opp i sofaen igjen. Så jeg hev meg rundt, dro på meg uggsene, stor lue og en deilig jakke. Selvfølgelig hadde jeg brukt en god del tid på husarbeidet og havnet midt i rushtrafikken. Bussene her i Bergen har liksom fått "et nytt og bedre tilbud", men de eneste forandringene jeg har lagt merke til - er forsinkelser. Så da jeg sto kald og riktignok velduftende på bussholdeplassen var det en liten jente som ga meg et stort smil. Hun satt med en pepperkakeboks på fanget ved siden av bestemoren sin og gumlet i seg til den store gullmedalje. Jeg sendte den søte jenten et smil tilbake - og hun rakte boksen med pepperkaker til bestemoren sin. Hun skjønte visstnok hva den lille jenten ville, og bestemoren rakte boksen min vei. Hurra!! Det var nok duften tror jeg.

Vel fremme til mitt reisemål hos svigers ble jeg møtt av denne karen. Møt teddybjørnen, unnskyld hunden selvfølgelig, Amigo! Han er verdens skjønneste hund og en trivelig turkamerat. 

Jeg hadde bestemt meg for at selvom det var fridag, så måtte jeg være litt sporty. Så jeg og teddyen bega oss ut på fjelltur. Jeg går ikke særlig mye på fjelltur, det kan jeg ærlig innrømme. Ihvertfall ikke alene og et sted jeg aldri har vært før. Men, tenkte jeg, jeg har jo hund som kan vise vei! Og det hadde jeg jammen rett i. Han ledet an og vi var godt på vei - da det plutselig ble mørkt. Jeg hadde gått og snakket med megselv, sunget en sang og tenkt dype tanker da det slo meg at snart kom vi ikke til å se noen ting. Så jeg fikk med meg en noe motvillig hund til å snu. Og mørkt ble det, dere! Jeg så ikke en dritt og skled i gjørma og bannet høyt.

Vel hjemme igjen var både jeg og hunden fulle av skitt, så inn i dusjen bar det! Med hunden da selvsagt. Og tro ikke at det var en lek. Han ble rett og slett ganske furt tror jeg. Men ren ble han! Og jeg ble klissvåt og duften av biotherms orange bodylotion var erstattet med lukten av våt hund.

En litt furt amigo etter en tur i dusjen. Men han sovnet nå på fanget mitt etterpå, så jeg er nok tilgitt.

Nå skal jeg få en velfortjent godnatts-søvn med splitter nye puter jeg fikk av svigers!
Hurra!

NATTAKLEM





1 kommentar:

Kine sa...

Amigo! Det het hunden til besteforeldrene mine, de hadde først Amigo, så Amigo2, så Amigo3 og så Amigo4. Nå har de ei tispe som heter Amie altså venninne :) Selvfølgelig heter hundebamsen jeg hadde som liten nettopp Amigo, og den har mellomstemann "arvet". Om vi får hund en gang skal den helt klart hete Amigo!

Deilig å lukte godt da! Og siden du nå lukter hund kan du jo dusje igjen og lukte goooodt når mannen kommer hjem! :)

Ha en fiiiin dag fine deg!