Å reise. Å pakke kofferten med alt du tror du trenger, og bruker ikke alle de skoene du dyttet oppi eller de fire ekstra kjolene (gjelder i mitt tilfelle ihvertfall). Sommerfuglene som danser og kiler deg på innsiden av magen idet du låser døren og tenker for femtiende gang om du har glemt noe nå. Kvalmen som kommer i mitt tilfelle idet du ser flyplassen. Jeg hater å fly. Men jeg gjør jo det allikevel for jeg vil jo reise, og dessuten blir jeg alltid tilbudt en kaffimann-hånd, eller om det skulle oppstå turbulens - en armkrok. Jeg har ihvertfall sluttet å grine. Heh, stor jente nå.
Vi sparer alt vi kan og planene er der. Vi kikker og tenker, planlegger og kikker litt mer. Vi har kjempelyst til å reise sammen og skape nye, fantastiske minner. Nå må vi bare ta steget.
Dette er mitt bidrag til Nibs spennende utfordring om dagen; Global Chic, Som jeg dessverre ikke rakk å legge meg til.
Du finner inspirasjon og alle bidragene her.
Du finner inspirasjon og alle bidragene her.
2 kommentarer:
Nå kom reiselysten over meg! Det er så herlig med forventninger og kriblingen i magen, og det å kunne se frem til noe flott hjelper en ofte mye i hverdagen!
Så synd at du har flyskrekk! Da er det i alle fall en trøst å ha en god armkrok å søke seg til :)
Er så herlig når man vet man skal ut å reise. Man ser for seg hvordan det vil bli, pakker med seg masse (alt for mye) og halvparten blir brukt :D hehe Jeg er ikke så veldig glad i å fly, men når man kommer frem er det glemt :D Klem fra AM
Legg inn en kommentar